Rie Saaby

Lå som en skilpadde på skallet sitt. Overleppen hektet på fortennene. Fingrene stivnet i en kråketærlignende krampe. Øynene rullet ukontrollert rundt. Jeg hyperventilerte og kunne ikke huske halvparten av den 17 km lange sykkelturen hjem fra kontoret - men det hadde gått fort. På bordet lå den bærbare datamaskinen. Oppsigelsesbrevet var sendt. Det var en dråpe som hadde fått koppen til å renne over. Den hadde sannsynligvis vært under overflatespenning i en årrekke. Tiden etterpå ble brukt på å komme seg mentalt. Det tok lang tid. Det har blitt veldig tydelig for meg hvordan jeg vil leve livet mitt. Det er jeg som sitter bak rattet og har kontroll. Jeg sier ja og jeg sier nei. Jeg tror på å hoppe rundt fra hylle til hylle - «riktig hylle» er et utdatert konsept. Eller i det minste forvandles «riktig hylle» over tid. For meg er det viktig, sterkt og modig å tørre å være sårbar og rekke ut en hånd for å få hjelp. Ta vare på deg selv. Bryt tabuer. Sett deg selv i førersetet i livet ditt!