Rebecca Holmberg Jensen

For meg er det en privilegert posisjon å kunne forstå Power som noe som, i ekte Pippi-stil, handler om å kaste seg ut i ting man ikke har prøvd før. Er det ikke bare et faktum i livet at det finnes en første gang for alt? Power handler om mer enn det. Det handler om å gjøre ting tross vanskelige omstendigheter. Når startstreken din er 100 meter bak de andre, men du insisterer på å bli med på løpet fordi du har innsett at livet er et maraton, ikke en sprint, og derfor er ikke de første 100 meterne avgjørende. Som en som selv var plassert i omsorg som barn sto det ikke skrevet i stjernene at jeg skulle fullføre videregående med et tosifret karaktersnitt eller klare meg gjennom universitetet mens jeg i økende grad tok vare på en psykisk syk og hjemløs mor. Som forelder til et barn i småbarnsavdeling med en krevende jobb og fulltidsstudier ristet folk på hodet av meg da jeg startet min egen bedrift. I dag selges produktene våre i flere danske butikker, og vi inngikk et samarbeid med Estee Lauder Company uken før jeg fullførte masteroppgaven min. Da jeg annonserte at min lille familie på tre skulle være frivillige som en RedBarnet-vennskapsfamilie for en sosialt vanskeligstilt 7 år gammel gutt, ble jeg møtt med: «Vel, du har ikke engang familie i København som kan hjelpe deg med barnet du allerede har?» «Nei,» svarte jeg, «men vi gjør det likevel.» Å mobilisere Power til å gjøre ting tross vanskelige omstendigheter krever et fokus utover deg selv, et fokus på å etterlate verden som et bedre sted enn da du kom, et fokus på å være noens rollemodell. Som mennesker og som samfunn har vi et ansvar for å hjelpe hverandre med å oppnå noe tross vanskelige omstendigheter. Til tross for kjønn, etnisitet og sosial klasse.