Trine Dyhr Hansen

I mine tidlige år på arbeidsplassen la jeg mye vekt på å møte andres forventninger til meg. Det var sentralt for selvbildet mitt hva kollegene og lederne mine syntes om meg og mine leveranser. Til tross for at jeg fikk mye ros - som ga meg energi og drivkraft i alt jeg gjorde - betydde det at jeg satte andres mål og deres reaksjoner på dem som et suksesskriterium for meg selv. Som barn ble jeg fascinert og inspirert av Pippi Langstrømpe og Ronja Røverdatter - de ble mine forbilder i livet: Ronja for sin nysgjerrighet på hva som ligger utenfor hennes eget «slott» og andre mennesker. Og Pippi for sin tilnærming «Det har jeg aldri prøvd før, så jeg klarer det sikkert!». Begge deler ga mening for meg, og den dag i dag har jeg for vane å hoppe inn i nye ting med både drivkraft og eventyrlyst. Samtidig vet jeg at alle nye utfordringer krever selvdisiplin, prioritering og energi. Jeg har tatt Ronja og Pippi med meg inn i arbeidslivet. Dette har gjort mine suksesskriterier til mine egne, og de består av å se mening og fremgang i å lære om nye områder, påvirke hva jeg kan kontrollere og utvikle meg selv som person underveis. Jeg trår av og til feil, og jeg angrer ikke når jeg gjør det, fordi det alltid bringer med seg læring og dypere personlig utvikling. Jeg kan til syvende og sist kontrollere svært lite av det som skjer rundt meg, men som både leder og person bestemmer jeg hvordan jeg reagerer. Dette er for meg den største formen for Power.