Mette Luxhøj

Er det mulig å bringe nye vinkler til kjønnsforskjellene? Som leder innen medisinsk teknologi ser jeg at reisen min startet for lenge siden - mine egne fordommer kunne ha fått meg til å snuble. Her er noen øyeblikksbilder fra livet mitt. Tilbakeblikk til da jeg var liten jente. Jeg klippet av meg det lange håret på grunn av komplimenter. Tåpelig på en måte, men også en markering. Allerede den gang ville jeg få komplimenter for intelligensen min og prestasjonene mine, ikke håret mitt eller de brune øynene mine. Jeg konkurrerte med gutter i både basketball og friidrett. Jeg var rask og sterk, men ikke nok for meg selv. Jeg trodde det ville være lettere å være gutt når jeg ble stor. Jeg likte ikke å bli kvinne. Jeg trodde det gjorde meg svak. Gjennom årene fant jeg ut at det aldri handlet om kjønn som sådan, men om misoppfatninger. Å omfavne meg selv som den personen jeg er, fikk meg til å innse at styrken min er dypt forankret i måten jeg overvinner utfordringer, presser grenser, samarbeider og trosser stereotypier. Å være sterk handler absolutt ikke om kjønn. Mine menneskelige ferdigheter er mine sterkeste ressurser som person og leder. Å ta på seg lederroller har vært en utrolig reise for meg - full av kontinuerlig selvrefleksjon og realisering av potensial. Jeg er virkelig takknemlig for suksessene mine kolleger og jeg har oppnådd sammen og alt det har lært meg. Drømmen min var imidlertid aldri å bli leder. Jeg tror ikke jeg ble oppmuntret til å se den veien foran meg, eller engang trodde det var mulig når jeg ble stor. Jeg gikk definitivt utenfor komfortsonen min den dagen jeg begynte i MedTech - ofte som en av de få kvinnene i rommet. Jeg følte virkelig at jeg måtte bevise min verdi - vise enda bedre resultater for å bli lagt merke til og anerkjent. Fra mitt perspektiv ser det ut til at mange talentfulle kvinner fortsatt nøler med å tre inn i lederstillinger, eller de får ikke muligheten selv i et nordisk land som Danmark.